“Det er ingen tvil om at dette var vårt ansvar. Og det kan koste oss mye”, sa Ingrid.  Det lyste fra alle vinduene i tiende etasje. Ingrid hadde innkalt ledergruppen i IKT-selskapet til straksmøte kl. 1600 denne ettermiddagen. Dette var den første store prøven for henne. Som ny administrerende direktør i konsernet fulgte alle med på hva hun hadde å by på. Hva bodde det i denne unge damen? Hun var fortsatt i de avgjørende første 100 dagene.

 

Når sikkerhet blir en selvfølge

Det som ikke må skje, skjedde. Det ble brann hos en av bedriftens kunder.

Heldigvis skjedde det på dagtid. Gata var full av ulende biler fra Oslo brann- og redningsetat. Brannen på datarommet ble raskt slukket. Kort fortalt, det var ruteren fra IKT-leverandøren som hadde startet noe som kunne blitt en katastrofe.

Alle Commod-ruterne hadde en teknisk feil som gjorde at de kunne forårsake brann. Brevet fra Nemko var meget klart formulert. Disse produktene skulle ikke leveres i det norske markedet før en svakhet i strømforsyningen ble utbedret. Det dumme var at teknisk direktør for tre måneder siden hadde gitt klarsignal til å bruke disse ruterne.

Det var sterkt press fra skrikende kunder og masete selgere. En litt konfliktsky teknisk direktør taklet ikke det. “Commod tuller ikke med dette”, mente sivilingeniøren, litt for optimistisk til å ha en slik stilling. “Vi har svært gode erfaringer med denne leverandøren”, mente han. Nå fikk han kjenne konsekvensene av sin besluttsomhet. Å ta raske beslutninger i denne betrodde funksjonen, har en bakside. En risiko.

De hadde vært tomme for rutere i noen uker, før denne nye, fantastiske versjonen endelig ble levert. Første varianten gikk rett til Nemko for godkjenning, samtidig som de laget en mediesak om dette fantastiske produktet.

“Det er fra Aftenposten”

Et ukjent nummer hadde forsøkt å nå Ingrid flere ganger tidligere denne dagen, før hun selv visste om nesten-katastrofen.

Nå satt hun på kontoret og forberedte sitt første ordinære styremøte. Det ringte igjen fra ukjent nummer. “Hallo, det er Ingrid Grenderud i Comsite Norge.” “Ja, hei, der er du”, sa en blid og opplagt stemme.

“Det er fra Aftenposten næringsliv, Pål Hilmarsen.”

Hun visste straks hvem Hilmarsen var, selv om hun aldri hadde truffet ham. Han var en kritisk og tøff journalist. Hilmarsen gav et svært hyggelig og positivt inntrykk i telefonen, men Ingrid visste at han hadde en hadde en god og skarp penn.

Ingrid var hyggelig og imøtekommende. Hun speilet Hilmarsens vennlige tone.

Pulsen var brått oppe i 110. Hva kommer? Hun var nervøs. Ingrid hadde vært heldig med sin tidligere sjef. Hun visste at akkurat slike telefonsamtaler kunne være avgjørende for hennes karriere.

Å gjøre en overraskelse til en ordinær situasjon

“Hva kan jeg hjelpe deg med?” sa Ingrid. Hun la vekt på å ha en positiv tone, ivrig på å hjelpe. “Ja, du skjønner, jeg sitter og skriver på en sak om disse Commod-ruterne.” Så ble det stille. “Hva skjer?” tenkte Ingrid. Hun sa bare klokelig: “Javel?” Så ble det stille igjen. Taushetsmetoden virker slik. Da Hilmarsen ikke klarte å få ekstroverte Ingrid til å si mer, måtte han fortsette.

“Etter det vi har fått opplyst er ikke de mye omtalte superruterne godkjent av Nemko. I dag var det en brann på Tøyen, som heldigvis raskt ble slukket. Det kunne utartet og blitt en storbrann. Maskinparken er fra dere. Vi har fått vite at Commod ruteren var mulig årsak til at brannen startet. Hva vil du si om dette?”

”Alt dette var nytt for Ingrid. En guffen overraskelse. Her måtte hun spille seg på banen.”

Alt dette var nytt for Ingrid, en guffen overraskelse. Her måtte hun spille seg på banen. Måtte ha tid og kunnskap. Ingrid ventet i 3 sekunder. “Hilmarsen, så fint at du ringer meg. Jeg forstår at det haster å få mine kommentarer på dette. Det skal du få, straks jeg er ferdig med mitt møte. Jeg lover deg at jeg ringer deg om en time. Håper det går greit!” Uten at Hilmarsen fikk svart, fortsatte Ingrid med sin hyggeligste tone: “Hva er ditt mobiltelefonnummer?” Hun fikk nummeret. “Vi snakkes snart. Ha det bra!”

Å gi seg muligheten til å være forberedt

Selskapets nye leder snudde hele prosessen. Hun trengte knapt to minutter på å ta føringen.

Ingrid, som satt i møte med seg selv, avbrøt selvfølgelig alt annet. Hun kastet seg rundt og fikk full oversikt i løpet av kort tid. Snakket med involverte, sjekket opplysninger. Hun skrev deretter ned hva som skulle sies i forbindelse med den kommende artikkelen i Aftenposten. Hun fikk sjekket svarene med sin tidligere arbeidsgivers medierådgiver, som hun hadde arvet tilgang til fra sin forrige sjef og mentor.

Før det var gått en time kunne hun forberedt ringe tilbake til Hilmarsen i Aftenposten.

“Ja, la oss fortsette der vi slapp … Hva er det du vil vite fra meg, Hilmarsen?” Hilmarsen stilte flere spørsmål. Ingrid hadde rukket å forutse alle. Men hun nølte litt når hun svarte, famlet liksom litt. Måtte være ærlig og litt ydmyk. Hun stod fram som en god ansvarlig toppleder i samtalen med den voksne journalisten.

”Ingrid hadde rukket å forutse alle. Men hun nølte litt når hun svarte, famlet liksom litt.”

Det ble en ganske liten sak i Aftenposten og redusert skade på selskapet. En korrupsjonssak i en annen bedrift fikk hovedoppslaget neste dag.

Begge brannene ble slukket effektivt denne dagen. Er man forberedt, er halve jobben gjort. Vi vet at det brenner. Derfor er både brannvesenet og profesjonelle ledere trent for slike situasjoner. Det må også daglige ledere være når skarpskodde journalister ringer og forteller oss det vi burde vite noe om.

I de påfølgende dagene ble det omorganisering i teknisk avdeling.

Ingrid kom godt ut av styremøtet. Etter 90 dager i lederstolen satt hun allerede trygt.

Tross at Ingrid var uerfaren som toppleder, viste hun handlekraft og godt lederskap i sin første store prøve. Ingrid forstod at det å komme på banen, og ta føringen,  i en kritisk situasjon var avgjørende for utfallet.

Hun hadde ingen informasjon om den kritiske hendelsen, før journalisten ringte. Men hun hadde lært hvor viktig det var å holde roen, og be om akkurat den tiden du trengte. For så å komme tilbake igjen som avtalt. Godt forberedt.

Hun viste også at feil holdninger til kvalitet og sikkerhet ikke kunne aksepteres i den bedriften hun ledet. 

 

Ivar Årnes, blogger i Raad Gruppen.

 Les flere Ivar Årnes blogger …

 

Del gjerne dette med noen du kjenner…

Vil du bli oppdatert på nyheter og blogginnlegg fra oss?
Abonner på nyhetsbrevet vårt!

Siste artikler og blogginnlegg: